Med
Henrik Ibsen som ledestjerne til Oslo
av
Andreas H. Aure
Objektivisten
Scott McConnell, som selv er en aspirerende
forfatter, sparer ikke på lovordene om Norges
forfatterkjempe: -- Måten Ibsen
skaper historien og får frem karakterene på er
forbløffende. Ibsen var en mann besatt av
individualisme. Under den kommende
konferansen i Oslo kan du høre McConnell holde
foredrag om en annen forfatter i særklasse: Ayn
Rand.
Scott McConnell,
en australsk ungkar på 44 år, har vært en
sentral drivkraft i ARIs (Ayn Rand Institute)
suksess de siste årene. Fra januar 1997 til
august 2003 har han vært leder for ARIs
medie- og kommunikasjonsavdeling og samarbeidet
nært med Peter Schwartz, Robert Tracinski, Edwin
Locke, Andrew Bernstein, med flere. I denne
stillingen har han vært ansvarlig for
Op-Ed-programmet (et slags kronikk-program),
leserbrev-programmet, Media-link sidene,
radio/tv-intervjuene og ad-hoc-kampanjer -- som
kampanjen mot volunteerism. Han har
også vært redaktør av instituttets newsletter
Impact.
Han startet hos
ARI i september 1995 som arkivutreder, og dette
er en stilling han fortsatt har ved instituttet.
Som ledd i denne jobben har Scott ledet
instituttets forskningsprosjekt på Ayn Rands liv
i Russland. I dette har målet vært å finne og
samle sammen upublisert materiale av Ayn Rand,
fremskaffe kopier av hennes akademiske resultater
og avdekke fakta om og fotografier fra hennes liv
i Russland, med mere. Eksempelvis har dette
arbeidet fremskaffet informasjon om mannen som
var Ayn Rands modell for Leo Kovalenski i We
The Living. Dette er materiale som nå blir
systematisert og gjort tilgjengelig for forskere
og andre interesserte. Et konkret resultat av
dette arbeidet er Robert Mayhews essaysamling om We
The Living, hvor også Scott er bidragsyter.
Siden april 1996
har Scott vært involvert i instituttets oral
history program (dette er intervjuer med
folk som kjente Ayn Rand). I regi av dette har
Scott intervjuet rundt 160 personer om Ayn Rand
som har resultert i ca 5000 sider avskrift av
totalt ca 300 timer tape. 115 av disse
intervjuene vil inngå i en kommende bok med den
foreløpige tittelen Ayn Rand, muntlig
fortalt (På engelsk: An Oral History of
Ayn Rand), utgivelsesdato er ikke fastsatt.
De intervjuede personene er ikke-objektivister,
venner, familiemedlemmer og
forretningsforbindelser:
-- Dette er
mennesker som kjente henne i New York; venner i
høyreorienterte kretser, folk som hadde lest Atlas
Shrugged, fans, advokater, tannleger, leger,
utgivere, osv. Disse intervjuene viser AR som
person, hvordan hun var privat mot sine venner,
medarbeidere og forbindelser. Intervjuene gir
verdifulle innsikter i hennes liv, personlighet
og karriere.
Scott forteller
under intervjuet uoppfordret at en av hans
største pasjoner er å forsvare Israel, og han
har vært en av pådriverne for dette ved
instituttet sammen med Dr. Brook. Israel er et
fritt land, som i stor grad forsvarer
individuelle rettigheter, omringet av brutale,
diktatoriske regimer. Han sier at Israel blir
ødelagt av Amerikas intellektuelle. Scott sier
palestinerne fortjener frihet og et fritt
samfunn, men de ødelegges av sine egne
myndigheter -- mens Israel er deres virkelige
forsvarere.
-- Fortell
om din utdanningsbakgrunn og virke før du
startet ved instituttet?
-- Etter
fullført videregående skole på universitet
studerte jeg engelsk og historie, og tok en grad
i psykologi. Jeg tok også skrivekurs i sakprosa
og manusskriving. Jeg har arbeidet åtte år som
engelsk- og historielærer på videregående i
Australia. Kom til Amerika 30 år gammel for å
studere manusskriving og arbeidet en periode som
manusanalytiker i Hollywood.
-- Hva
ønsker du aller mest å arbeide med?
-- Skrive
skjønnliteratur, nærmere bestemt filmmanus og
skuespill/drama.
-- Hva
er ditt syn på Henrik Ibsen?
-- Ibsen?
spør Scott og utbryter et herre gud. --
Ibsen er den største dramatiker noen sinne, uten
tvil. Blant favorittene mine er Fruen fra
Havet og Byggmester Solness. Jeg
benyttet Ibsen og Schiller noen ganger når jeg
underviste på videregående. Ibsen er den mest
briljante skuespillforfatter, men noen ganger er
han veldig komplisert, med skal etter skall man
må trenge gjennom. Byggmester Solness er
tematisk svært kompleks. Men måten han skaper
og forteller historien og får frem karakterene
på er forbløffende. Ibsen var en mann besatt av
individualisme, og han klarte å få dette frem i
rollefigurene. Ibsen var et geni.
-- Hvordan
bedømmer du En Folkefiende?
-- Det er
et storartet stykke, og på samme måte som hans
andre arbeider analyserer det et viktig aspekt av
individualisme, det vil si, integritet. Dr.
Stockmann er en stor helt fordi han, som Roark,
på en veldig prinsipiell måte, avslo å kople
ut sin forstand og forråde sine verdier bare
fordi flertallet ønsker dette. Måten Ibsen
bygger opp denne konflikten, hvor Stockmann
trosser de fleste av sine familie og venner, er
glimrende. En slående ting ved stykket er at det
er et av Ibsens enkleste skuespill strukturelt og
tematisk sett, og derfor meget bra for
studieformål.
Et besøk på
Ibsenmuseet er selvsagt et must for Scott i
løpet av oppholdet i Oslo.
Wilhelm Tell
og Don Carlos er Scotts favoritter blant
Schillers skuespill.
-- Don
Carlos er briljant, om enn med enkelte
mangler. Wilhelm Tell er fenomenal,
svært, svært dramatisk, vakkert skrevet,
storartet stilistisk, og skuespillets helteånd
er svært inspirerende.
-- Hvordan
ble du kjent med Ayn Rands ideer?
-- Faren
min hadde The Fountainhead i bokhyllen. Da
jeg var 16 år kom min eldre bror inn på rommet
mitt og utbrøt denne boken må du lese,
den inneholder sex! Men jeg ble ikke
grepet. Og på den tiden leste jeg Mickey
Spillane som også inneholdt sex ... Noen år
senere, når jeg gikk på universitetet, mens
faren min arbeidet i Asia skrev han stadig brev
med, Read Ayn Rand, read Ayn Rand!.
Så moren min kjøpte Capitalism: The Unknown
Ideal og gav meg den. Og jeg likte spesielt
historie-essayene, og de siste essayene om
økonomi, politikk, rettigheter osv.
Scott forteller
at han alltid har vært pro-kapitalist, og latt
seg inspirere av folk som Ronald Reagan og Milton
Friedman. -- Den gangen jeg reiste rundt om
i verden og kom i prat med folk på veien, brukte
folk stadig å si til meg at med mine politiske
oppfatninger må jeg lese Ayn Rand! Det var så
omsider under et opphold på Filippinene, 26 år
gammel, at jeg leste Atlas Shrugged. Jeg
ble elektrifisert av romanens drama og larger-than-life-helter
og fikk virkelig øynene opp for hennes ideer.
-- Hvordan
er din kontakt med Objektivister i Australia?
-- I Sydney
pleide jeg arrangere møter hvor vi hørte på
Leonard Peikoffs tapede forelesningsrekker,
OPAR, Logic, Objective Communication, etc, hvor
jeg ble kjent med en rekke mennesker, hvorav
mange er jeg gode venner med. Australske
Objektivister har vært spesielt dyktige i å få
publisert leserbrev i de beste avisene i
Australia og verden for øvrig. Eksempelvis har
John Dawson og andre lokale Objektivister de
siste par månedene fått trykket mange leserbrev
i Canberra Times, hovedstadens ledende
avis.
Australiere ble
spesielt bevisst på Ayn Rand i 1974 da
daværende statsminister Malcolm Frasier hevdet
at hans favorittroman var Atlas Shrugged.
Det ble en svær medienyhet i Australia.
Jeg intervjuet
faktisk Malcolm Frasier i forbindelse med the
oral history program, og han fortalte meg
om møtene hans med Ayn Rand. Det var
fascinerende å snakke med ham. Når det er sagt;
Frasier leste romanene og proklamerte ideene
hennes, men klarte ikke å overføre teoriene i
praksis i løpet av sine syv år i
regjeringskontorene. Noe som selvsagt var svært
skuffende.
-- Ayn
Rands bøker er godt tilgjengelige i Australia,
og landet har en rimelig bra kultur, trolig den
beste i verden etter USA og Canada, relativt
sett. Mye individualisme og ateisme, men også
mye kollektivisme og hedonisme. Noe kristendom,
kanskje like mye som i Europa, men selvsagt ikke
så mye som i Amerika.
-- Hva
er ditt syn på John Howards
innvandringspolitikk?
-- Howard
er en av de bedre statsministere Australia har
hatt på lenge. Jeg vil berømme ham for støtten
til USA og krigen i Irak. Det var vidunderlig å
se Australias stridskrefter sammen med
amerikanerne og britene.
-- Jeg tror
på legal innvandring og ikke på illegal
innvandring. Den illegale og ukontrollerte
innvandringen er farlig for alle parter, i
forhold til slike ting som sykdommer og
terrortrusler. Regjeringen har en moralsk rett
til å undersøke enhver som krysser grensene inn
i landet. Men når det er sagt; jeg ønsker i
høy grad å støtte dem som flykter fra slaveri
og diktatur.
Jeg har selv
besøkt dusinvis av stater rundt om i verden, og
jeg vet at byråkratiet i forhold til det å
komme lovlig inn i et land er fryktelig. Jeg har
nettopp selv fått mitt Green Card. Innvandring
er et vanskelig emne å komme med enkle svar på
i dagens samfunn, selv om prinsippene er greie.
Scott McConnell
er bosatt i Vest Los Angeles, hvor han trives
svært godt. -- Men jeg regner likevel med at
du ikke er helt fornøyd med politikken i
California?
-- Skattene
og reguleringene her er utrolige. California har
den rikeste økonomien i verden, den er nummer
fem i verden (størrelse av BNP, intervjuers
anmerkning), og best i verden blant annet innen
teknologi. Scott forklarer så hvordan
Davies-regjeringen har ødelagt økonomien, om
energikrisen i California, osv.
-- Hvilket
sosialt spørsmål i California irriterer deg
mest?
-- De
såkalte Freeways, køene er forferdelige. Jeg
merker dem godt i det jeg hver dag pendler 15
miles mellom Vest LA og Irvine. Men det er bare
et personlig problem ...
-- Den
virkelige løsningen på køproblemet osv, er
privatisering og det frie marked. Men hva kan
dagens politikere gjøre som skritt på veien mot
det frie marked? Eller er det 'Privatisering
nå!' som gjelder? Hva mener du om
veiprising -- et slags markeds-initiativ
hvor bilistene betaler i henhold til loven om
tilbud og etterspørsel?
-- Veiplanlegging
er et meget interessant emne, men utover at jeg
er en frustrert pendler, har jeg ikke noen
ekspertise i dette.
Ja, svaret er
frihet, et gode som vil tilføre veiplanlegging
rasjonalitet og en mer rasjonell
ressursallokering, men der er fortsatt et stort
problem. Det er bare det at det bor så mange
mennesker her, og alle årene med vanstyre har
skapt store problemer. Bygnings- og
eiendomsutnyttelses-lovene vil måtte forandres
og massive investeringer vil måtte gjøres innen
vei- og motorveibygging, og kanskje svevebaner og
så videre. Veiprising er rettferdig, men det
ville nødvendiggjøre andre forandringer i
systemet, slik som enten installasjon av
kilometertellere i bilene eller innføring av en
bensin-"skatt". En sannsynlig
fare her er at staten ville bruke
ekspropriasjonslovene til å beslaglegge mer
areal for bygging av flere veier.
Jeg skulle
gjerne lest en ordentlig studie over hvordan
dette problemet kan fikses. Da jeg var hos ARI
ønsket jeg å lage noe om dette, men vi hadde
ingen som hadde tid til å fordype seg i det.
Den langsiktige
løsningen er ny teknologi, hvor for eksempel
folk kan fly isteden for å kjøre. Dette vil
selvfølgelig måtte innebære færre lover og
kontroller, og at en smart gründer som kunne
skape og drive prosjektet dukket opp. Jeg har
stor tro på at dersom vi får tilbake friheten
vil vi se løsninger på dette problemet vi aldri
hadde drømt om.
-- Hvordan
vil det gå med Arnold som guvernør? Tror du han
har en sjanse til å forbedre ting i California?
-- Det er
vanskelig å ikke like ham som person, og jeg
liker filmene hans. De er rå og for fysiske, men
han er i dem en kompromissløs, nådeløs
forsvarer av rettferdighet. Av samme grunner er
jeg en stor fan av Charles Bronson, som nylig
døde. I den moralske og artistisk/kulturelle
kloakken som 1970-tallet var, projiserte han i
sine filmer moralsk sikkerhet og styrke i kampen
mot det onde. De var en stor inspirasjon for meg
og andre heltesøkende unge på min alder.
Arnold fremstår
som svært blandet ideologisk. Sosial frihet og
mindre statlig innblanding i økonomien står
hans hjerte nær, men han har også altruistiske
og populistiske tendenser. Han kan vinne -- og
han er en svært intelligent mann som
representerer en fantastisk innvandrings
suksess-story.
Jeg forklarer
Scott situasjonen i Det Liberale Folkepartiet, og
spør hva han mener om at Objektivister bruker
tid på partipolitikk?
-- ... Vel,
hvis dere kan forsinke eller stoppe enkelte
virkelig dårlige forslag, så er det bra. Det er
en av Alan Greenspans store fortjenester at han i
sine stillinger i offentlig styre og stell opp
gjennom årene greide å stoppe skadelige
lovforslag, ved at han hørte om dem og var i
stand til å argumentere mot dem. Hvis dere kan
greie det, vil det være veldig bra ... Hvis dere
kan få oppmerksomhet rundt ideer og gjøre Ayn
Rands arbeider tilgjengelig i utdanningssystemet
og kjent i mediene så er det også bra.
-- Fortell
om din kunnskap om Norge!?
-- Høye,
vakre kvinner! ... Jeg har lest om vikingtiden,
jeg er kjent med motstandsbevegelsen i 2.
verdenskrig og om hvordan de samarbeidet med
britene. Innlysende kjennetegn er oljen,
velferdsstaten. Jeg vet det har vært et rimelig
stort antall Objektivister hos dere opp gjennom
årene. Jeg vet der har vært norske
parlamentarikere inspirert av Objektivismen.
Norge har tydeligvis en av de mer rasjonelle
kulturer i Europa.
-- Hva
er navnet på statsministeren?
-- Herre
gud, jeg husker ikke ... Jeg vet ikke...
Intervjueren forteller at han nylig tok imot
Ariel Sharon på besøk.
-- Ja, og
likevel så støtter han Arafat.
Scott McConnell
avslutter med å si at Oslo er en vakker by, at
han ser frem til å møte og bli kjent med
Objektivister i Norge, ta seg noen øl og ha det
gøy, blande forretninger og fornøyelser. Han
ser frem til å holde foredraget.
-- Det er en
fornøyelse å kunne fortelle om Ayn Rand og
fortelle om hvordan hun virkelig var, og jeg tror
at alle som tar seg tid til å komme vil ha stor
glede av foredraget.
© FSO
|