Spørsmål: Er det ikke slik at alle egentlig er egoister - alle gjør jo det de ønsker å gjøre? I Ayn Rands filosofi er distinksjonen mellom egoisme og altruisme svært fremtredende. Dette innebærer at det finnes egoistiske og altruistiske handlinger. Spørsmålet mitt er følgende: Hvordan kan man hevde at en handling er altruistisk?

Dersom et individ utfører en handling, er dette en konsekvens av de fordelene og ulempene som individet knytter til handlingen. Dermed vil en handling som for andre tilsynelatende virker altruistisk motivert egentlig være en avveining av fordeler og ulemper, hvor den handlende aktør velger det alternativet som gir størst nytte. Betyr ikke dette at altruistiske handlinger derfor i virkeligheten ikke eksisterer?

Svar: Jeg begynner med et eksempel: Tenk deg at Per og Kari begge er barn i en legefamilie (foreldrene er leger, besteforeldrene er leger, osv.) Per og Karis foreldre ønsker at barna også skal bli leger. Men hverken Per eller Kari ønsker å bli leger, de ønsker å bli gartnere, fordi det de er interesserte i er planter, ikke sykdommer.

Familien forsøker å overtale barna til å bli leger. Per tenker: jeg er jo en del av familien, familien er jo viktig, dessuten det som er viktig er jo å gjøre sine foreldre fornøyde. Han begynner å studere medisin. Kari tenker annerledes: det er mitt liv, jeg vil drive med noe jeg er interessert i og trives med - hun lar seg ikke overtale og hun blir gartner.

Per har her valgt altruistisk, Kari har valgt egoistisk.

Det er riktig som du sier at alle handlinger er MOTIVERTE - alle handlinger blir gjort for at den handlende skal oppnå en fordel - men ikke nødvendigvis en fordel for den handlende selv. En handling har alltid en benefisient (= den som har fordel av handlingen). Altruisme sier at andre mennesker ska være benefisient, pietisme sier at Gud skal være benefisient, nihilisme sier at ingen skal være benefisient, egoisme sier at den handlende selv skal være benefisient.

Rasjonell egoisme sier altså at du bør handle slik som du selv virkelig vil tjene på, og på lang sikt. (Og det som setter deg istand til å foreta de valg du selv virkelig vil tjene på på lang sikt er den Objektivistiske etikken.) Altruisme sier altså at du bør handle slik at andre mennesker tjene på det. En altruistisk handling er således aldri egoistisk, og en egoistisk handling er aldri altruistisk. Men det er slik at alle virkelig vil tjene på at vedkommende selv og alle andre mennesker er rasjonelle egoister.

Eksempel på altruistisk handling: en kristen som gir alle sine penger til de fattige. Han selv vil ikke tjene på dette, og dette er derfor altruistisk. (Det er mulig at han TROR at han vil tjene på det (komme til himmelen etter døden), og at han derved tror at handlingen er egoistisk, men dette er en tro som er feil - handlingen gir tap for ham, og er derfor egentlig altruistisk.)

Spørsmål: Dersom en og samme handling kan være til fordel for flere (både donator og mottaker) vil jo dette bety at en og samme handling kan være både altruistisk og egoistisk på samme tid. Er det mulig?

Svar: Nei - de aller fleste rasjonelt egoistiske handlinger er også til fordel for andre - men dette gjør dem ikke altruistiske. Hvis f.eks. du er matematikklærer fordi du liker matematikk og du liker å undervise, så er dette til fordel for dine elever. Men den som blir matematikklærer selv om han hater matematikk og hater å undervise, men blir det fordi det er behov for matematikklærere, han blir mattelærer av altruistiske grunner, og han blir sannsynligvis en dårlig mattelærer og til skade for sine elever. Egoisme er nyttig for alle, altruisme er skadelig for alle.

Objektivismen forfekter rasjonell egoisme - som innebærer at man rasjonelt skal vurdere mulighetene, og så handle på en slik måte at det på lang sikt virkelig er til fordel for den som handler. Det er altså ikke slik at man er rasjonell egoist når man bare tror man handler til egen fordel.

Spørsmål: Hvorfor er ikke anarkisme og kapitalisme forenlig?

Svar: Kapitalismen er et samfunn som er basert på respekt for individers rettigheter. Hvis ens rettigheter blir krenket, må man ha et organ å henvende seg til, og dette organet er staten. Staten har nedfelt rettighetsteorien i et anvendelig lovverk, og har et apparat som arresterer, etterforsker og dømmer kriminelle. Dette rettsapparatet innholder også en endelig domstol (dvs. en siste ankemulighet).

Under anarkismen kan man ha mange forskjellige beskyttelsesorganisasjoner, disse kan ha forskjellige rettighetsteorier (f.eks. kan noen mene at abort er drap og bør forbys, mens andre kan mene at abort er lovlig). Dette fører til strid, kanskje krig.

Dessuten vil man under anarkismen ikke ha noen endelig domstol, dvs. man kan fortsette å anke til forskjellige rettsinstanser i det uendelige og å oppnå en endelig dom vil da være umulig.

Spørsmål: Vil det kunne eksistere private domstoler under kapitalismen, eller vil det bare være offentlige domstoler?

Svar: Private domstoler er OK så lenge de involverte partene godtar dommen. Men en privat domstol kan ikke bruke tvang. Hvis A bringer en anklage mot B inn for en privat domstol, kan resultatet f.eks. bli at B blir dømt til å betale A 1 mill kr som erstatning. Dette er OK så lenge B betaler frivillig. Men denne private rettsinstansen kan ikke tvinge B til å betale. En privat domstol kan også dømme B til fengsel, men B må sone frivillig, domstolen kan ikke hente ham med makt. Det som vil bli vanlig under kapitalismen er at partene som velger å bruke en privat domstol på forhånd vil være enige om å respektere dommen. Men de som ikke velger å godta en privat dom, må dømmes i det statlige domstolsapparatet hvis anklageren ønsker å forfølge saken.

Spørsmål: Hvordan forhindrer det frie marked monopoler?

Svar: For det første er ikke monopoler noe som nødvendigvis må unngåes. Hvis f.eks. alle som leier bil velger å bruke AVIS, så vil Hertz og de andre bilutleiefirmaene forsvinne. Hvis folk er fornøyde med det produktet de får fra AVIS, vil AVIS ha monopol på bilutleie, og det er intet problem i dette.

Problemet kommer når staten sier at kun AVIS får leie ut biler - da vil AVIS kunne misbruke sin posisjon og ta høye priser og levere et dårlig produkt.

Problemet med monopoler er altså at staten - og det er kun staten som kan gjøre dette - forhindrer nye aktører å komme inn på markedet. (Slik skjer idag f.eks. med statens beskyttelse av postverket.)

Det som forhindrer skadelige monopoler under kapitalismen er altså at det ikke finnes noen statlige hindringer for nyetableringer. Og med ingen statlige hindringer inkluderer jeg slike ting som at det ikke skal være konsesjonsordninger, ingen skatt, ingen avgifter, intet skjemavelde, etc.(Alt slikt gjør det vanskeligere å etablere nye bedrifter.)

Spørsmål: Kan staten, under kapitalisme, eie eiendom?

Svar: Ja, f.eks. politistasjoner, militærbaser, bygninger for administrasjon, etc.

Spørsmål: Hvordan ville det fungere med alkohollovgivningen under kapitalismen? Altså, promillegrense osv.

Svar: Voksne kan kjøpe hva de måtte ønske av rusmidler.

Promillegrense: praktisk talt all eiendom er privat eiet, og eieren bestemmer betingelsene som gjelder for benyttelse av hans eiendom.

F.eks. vil den som eier en vei sette betingelser for kjøring på veien - han vil sette krav til sikkerhetsstandard for bilene som skal kjøre der, og han vil sette en promillegrense for den som kjører bil. Antagelig vil det på dette punktet ikke bli noen merkbare forskjeller i fohold til dagens situasjon.

Mht restauranter etc. vil eieren antagelig ønske at det ikke er fyll og spetakkel på hans etablissement, og han vil bortvise folk som er for fulle og lager bråk. Politiet vil ta hånd om slike personer etter eierens anmodning.

Spørsmål: Vil det være noen myndighetsalder under kapitalismen?

Svar: Ja. Barn er per definisjon umodne individer, og de kan derfor ikke fatte alle typer beslutninger som angår dem selv - f.eks. kan de ikke inngå kontrakter når de er fem år gamle.

Barn blir gradvis mer modne etterhvert som de blir eldre, og de oppnår fulle rettigheter som voksne når de passerer en myndighetsalder - f.eks. 18 eller 20 år.

Spørsmål: Mange hevder at man har plikt til å hjelpe de som måtte ha behov for hjelp. Hva er det Objektivistiske synet på dette?

Svar: Det Objektivistiske syn er at man ikke har noen forpliktelser overfor andre mennesker. Dvs. man må ta seg av sine egen barn inntil de er voksne, og man har ingen rett til å initiere bruk av tvang mot andre mennesker, men ellers: ingen forpliktelser (dersom man ikke frivillig har påtatt seg slike gjennom kontrakter).

Man har altså ingen plikt til å ta seg av de svake. Men dersom man har tid/penger til overs er det ikke urimelig at man gir hjelp til de som uforskyldt er i en vanskelig situasjon.

Problemet med tvangsmessige ordninger (f.eks. statlige og skattefinansierte hjelpeordninger) er at 1) de vil tiltrekke seg korrupte ansatte, dvs. ansatte som er i ordningen primært for å snylte på den, ikke for å hjelpe de som trenger det, og 2) at folk vil fremstille seg som svake bare for å få gratis penger. Dette er passiviserende og ødeleggende for dem selv. Av de to punktene ovenfor er 2) det viktigste; gratis hjelp passiviserer de som mottar hjelp.

Idag er det også vanskelig å få jobb pga. alle de reglene og forordningen og det skjemavelde - for ikke å snakke om skattenivået - som arbeidsgivere må igjennom for å kunne få folk til å gjøre en jobb for seg. Under kapitalismen vil det selvsagt ikke være noen skjemavelde og ingen avgifter for å kunne ansette folk. Det vil derfor være langt flere enn idag som kan arbeide og forsørge seg selv.

Spørsmål: Er det korrekt at Objektivismen sier at det som skiller mennesket fra dyrene er at vi kan anvende oss av fornuft og logikk, men dyr ikke har denne egenskapen?

Svar: Ja.Derfor har dyr ingen rettigheter, for vi har ikke rettigheter fordi vi kan føle smerte, men nettopp på grunn av at vi kan bruke fornuft og ikke lever på instinkter. Men er det ikke rart å si at dyr ikke har rettigheter, når uten dem ville ikke jorden gått rundt, altså, kretsløpet?

Kretsløpet ville heller ikke gått rundt hvis det ikke hadde vært planter - men ingen foreslår at planter har rettigheter.

Pga. fornuften har mennesket mulighet til å arbeide på lang sikt - f.eks. så om våren og høste et halvt år senere, planlegge og bygge et hus, lage et dataprogram - slike prosesser tar lang tid, og muligheten til å gjøre slike prosesser som tar tid må beskyttes (ingen vil så hvis hvem som helst kan høste), og det er dette som er grunnen til at mennesker har rettigheter: rettigheter finnes for å beskytte menneskets mulighet til å arbeide på lang sikt. Dyr driver ikke med langsiktig arbeid - de har ingen behov for beskyttelse av det de arbeider med.

Dessuten, rettigheter skal løse konflikter, og dette skjer ved å henvise til rettighetsprinsippet ("Det er A som har sådd, da kan ikke du, B, høste"). Slike oppfordringer er av ingen nytte i konflikten mellom A og en tiger.

Vi bør absolutt behandle dyr pent - etter mitt syn er det umoralsk å torturere dyr kun for underholdning (tyrefekting), men medisinsk forskning på dyr er nyttig og bør kunne skje. At mye av den forskning som bedrives idag er av liten verdi, er en annen sak.

Spørsmål: Ayn Rand hevdet at Objektivismen er et lukket system. Betyr dette at Ayn Rand oppdaget alt som er verd å oppdage innen filosofi, og at det ikke er mer å oppdage?

Svar: Nei. At Objektivismen er lukket betyr kun at Ayn Rand satte navnet Objektivismen på sitt filosofiske system, dvs. at Objektivismen er et egennavn på hennes filosofiske system. Det er mye igjen å oppdage, og Objektivister vil hevde at all sann filosofi er i overensstemmelse med Objektivismen.

Ayn Rand skrev i 1961 i For the New Intellectual at «the name I have chosen for my philosophy is Objectivism». I en artikkel i 1980 skriver hun at hun er opptatt av å beskytte navnet Objektivismen, og at «anyone using that name for some philosophical hodegepodge of his own, without my knowledge or consent, is guilty of the fraudulent presumption of trying to ...pass his thinking off as mine...[...] If you agree with some tenets of Objectivism, but disagree with others, do not call yourself an Objectivist...» (The Objectivist Forum, Februar 1980). Objektivismen er altså navnet på det filosofiske system som Ayn Rand skapte, og dette filosofiske systemet er fremstilt i de verker hun skrev og publiserte. Det ble også skrevet noen artikler og bøker av andre, men med hennes godkjennelse, og disse er også en del av den Objektivistiske litteraturen.

Den Objektivistiske litteraturen består således av følgende bøker: Anthem (1946), We the Living (1959), The Fountainhead (1943), Atlas Shrugged (1957), Night of January 16th (1968), Who is Ayn Rand? (1961), The Ominous Parallels (1982), og Introduction to Objectivist Epistemology (1979). Nyutgaven av Introduction to Objectivist Epistemology fra 1990 inneholder et nytt appendiks som Ayn Rand ikke har godkjent, og dette er da ikke en del av den Objektivistiske litteraturen. Dessuten er følgende essaysamlinger med: For the New Intellectual: The Philosophy of Ayn Rand (1961), The Virtue of Selfishness: A New Concept of Egoism (1964), Capitalism: The Unknown Ideal (1966), The Romantic Manifesto: A Philosophy of Litterature (1969), og Philosophy: Who Needs It? (1982). Ayn Rands artikler i samlingene The Voice of Reason (1988), The Ayn Rand Column (revidert utgave 1998), Return of the Primitive: The Anti-Industrial Revolution (1999) og Why Businessmen Need Philosophy (1999) er også en del av den Objektivistiske litteraturen.

I tillegg er alle artiklene i tidsskriftene The Objectivist Newsletter (1962-1965), The Objectivst (1966-1971) og The Ayn Rand Letter (1971-1976) med. Artiklene som ble publisert i The Objectivist Forum frem til Ayn Rands død er også med. Noe materiale, fortsatt kun tilgjengelig som pamfletter, er også med i den Objektivistiske litteraturen: foredragene "The Moral Factor" (1976) og "Cultural Update" (1978), og intervjuet med Ayn Rand publisert i Playboy i 1964.

Objektivismen er altså det filosofiske innhold i alle de nevnte bøker og artikler. Dette betyr at Objektivismen ikke er alt som er presentert i disse verkene; Ayn Rand skrev iblant også om andre emner enn filosofi, og dette materialet er da ikke en del av Objektivismen.

Denne detaljerte listen er en komplett liste over den Objektivistiske litteraturen, og den er i fullt samsvar med Leonard Peikoffs utsagn om at ««Objectivism» is the name of Ayn Rand's philosophy as presented in the material she herself wrote or endorsed» (Peikoff snakker her om materiale som ble publisert i Ayn Rands levetid). Etter Ayn Rands død har andre Objektivister skrevet bøker, og flere av Ayn Rands etterlatte skrifter er blitt publisert. Disse verkene er dermed ikke en del av den Objektivistiske litteraturen. Dette betyr at Leonard Peikoffs «Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand» ikke er en del av den Objektivistiske litteraturen. Dette sier Peikoff selv i bokens forord: Ayn Rand «is not responsible for any misstatements of her views [this book] may contain, nor can the book be properly described as «official Objectivist doctrine»». Således er heller ikke materiale Ayn Rand skrev, men ikke publiserte, en del av den Objektivistiske litteraturen. Dette betyr at Ayn Rands tidlige litterære arbeider, hennes brev, hennes filosofiske journaler og hennes marginalia ikke er en del av den Objektivistiske litteraturen.

Siden Objektivismen er navnet Ayn Rand ga sin filosofi, betyr dette at Objektivismen er et lukket system. Kun Ayn Rand selv kunne tilføye elementer til Objektivismen, og med Ayn Rands død opphørte denne muligheten. Dette betyr selvsagt ikke at Objektivismen inneholder all sann filosofi; men Objektivister vil hevde at all sann filosofi er i overensstemmelse med Objektivismen. Nye oppdagelser innen filosofi, vil, forutsatt at de er sanne, være i samsvar med Objektivismen, men de vil ikke være en del av Objektivismen.

Spørsmål: Jeg lurer på noe annet...