Rettigheter:
Virkelige og kunstige
av
Vegard Martinsen
(Denne
artikkelen er blitt trykt i det konservative
tidsskriftet Dialog.)
Vi blir stadig
oppfordret av diverse statlige
opplysningskampanjer til å gjøre oss kjent med
våre rettigheter. Meningen er at vi skal sette
oss inn i hvilke rettmessige krav vi har overfor
"samfunnet" for å oppnå diverse goder
vi har "krav på". I lover og
forordninger er det fastslått en rekke
"rettigheter", så som rett til
utdannelse, rett til arbeid, rett til lønn under
sykdom, rett til ulike former for
trygdeutbetalinger, rett til bolig, osv. I og med
at dette er "rettigheter", innebærer
disse forordningene at man har juridisk rett til
å få dem. (Slike rettigheter omtales ofte som
positive rettigheter, men jeg vil benytte det mer
passende uttrykket kunstige rettigheter.) Også
FNs menneskerettighetserklæring er av samme type
som disse rettighetene; den sier (ifølge en
lærebok) at mennesker har "rett til arbeid,
rett til en tilstrekkelig høy levestandard og
rett til undervisning".
Hvordan oppstår
slike kunstige rettigheter? De oppstår ved at de
vedtaes av et lands politiske myndigheter.
Landets nasjonalforsamling vedtar f.eks. at man
skal ha rett til behandling på sykehus dersom
man blir syk, og at man har rett til
"gratis" skolegang.
Det er på denne
måten ordet rettigheter vanligvis oppfattes
idag, men det var ikke alltid slik. Som oftest er
det den engelske filosofen John Locke (1632-1704)
som får æren for å ha oppdaget
rettighetsteorien, og dette er langt på vei
korrekt, men han var en foreløpig kulminasjon
på en utvikling som gikk via tenkere som Hugo
Grotius (1583-1645) og Samuel Pufendorf
(1632-1694).
Locke hevdet -
bakgrunnen var en diskusjon om hvorvidt en
befolkning har rett til å gjøre opprør mot en
undertrykkende monark - at hvert individ har
visse rettigheter, og at disse ikke bør krenkes
av noen, ikke engang av kongen/staten. Statens
eneste legitime oppgave, ifølge denne teorien,
er å beskytte individers rettigheter. (Slike
rettigheter kalles ofte negative rettigheter
eller lockeanske rettigheter, men jeg vil der det
er nødvendig benytte det mer passende uttrykket
virkelige rettigheter.)
Hvilke
rettigheter var det opprinnelig snakk om? Dette
ble delvis formulert av den sterkt John
Locke-influerte Thomas Jefferson i den
amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776:
"Alle mennesker er skapt like. De er ...
utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant
disse er retten til liv, frihet, eiendom, og
retten til å søke etter lykken" (retten
til eiendom ble utelatt i den endelige
formuleringen i uavhengighetserklæringen).
Siden
rettighetene ble begrunnet i menneskets natur som
rasjonelt vesen, kalles denne tradisjonen fra
Locke for "naturrettstradisjonen". Den
fulle filosofiske begrunnelsen for hvorfor
mennesket bør ha slike rettigheter kom dog
først med Ayn Rand (1905-1982): Mennesket er
gitt liv, men opprettholdelse av livet er ikke
gitt, det må den enkelte selv sørge for ved
produktivt arbeid. Siden mennesket har evnen til
rasjonell tenkning, har det evnen til å tenke og
arbeide på lang sikt. Men skal det kunne klare
dette, må det være sikret mot uønsket
innblanding fra andre - og rettigheter er det
sosiale prinsippet som beskytter det enkelte
menneske mot slik uønsket innblanding fra andre.
(Den fullstendige fremstillingen finner man hos
Ayn Rand.)
Retten til liv
er således ikke retten til å bli forsørget av
andre, men er retten til å foreta de handlinger
man anser nødvendige for å leve sitt liv slik
man selv finner riktig, sålenge man ikke krenker
andres rettigheter. Målet er å leve et lykkelig
liv, og man har rett til å gjøre så godt man
kan for å oppnå lykken uten å bli hindret av
andre mennesker.
Det er videre
ikke mulig å arbeide uten å kunne disponere
materielle ting - et landområde, gjenstander,
redskaper, og derfor har mennesket rett til
eiendom. Denne rettigheten innebærer at man kan
erverve seg landområder, hus, og de vanlige
varer og tjenester man måtte ønske seg ved
frivillig handel med andre mennesker. Det man har
oppnådd på slik måte kan man benytte som man
selv ønsker (sålenge man ikke krenker andres
rettigheter).
Ifølge den
lockeanske teorien handler rettigheter kun om å
beskytte den enkeltes mulighet til å leve sitt
liv slik han selv ønsker. Et samfunn organisert
slik at individers rettigheter respekteres er et
fritt samfunn, eller et kapitalistisk samfunn: i
et slikt samfunn er som nevnt statens eneste
oppgave å beskytte individers virkelige
rettigheter. Statens oppgaver er således kun
politi, rettsvesen og militært forsvar. Alle
andre goder man ønsker må man skaffe fra andre
ved frivillig handel: dersom man ønsker å lære
noe må man selv (evt. ens foreldre) betale den
som tilbyr undervis-ningen, den som ønsker
legebehandling må selv betale det behandlingen
koster (som regel via frivillige
forsikringsordninger), osv.
Det er vanlig å
hevde idag at teorien om positive rettigheter er
en utvikling av den opprinnelige
rettighetsteorien. Men er det slik? Teorien om at
man har positive rettigheter sier at man har rett
til verdier som arbeid, skolegang,
legebehandling, osv. Men alle disse tingene må
jo fremskaffes av noen. Har man en positiv rett
til visse goder, må andre mennesker pålegges å
fremskaffe disse godene! Dersom politikerne
f.eks. innfører rett til legebehandling ved
sykdom, blir legens lønn for det arbeidet han
utfører, betalt, ikke av pasienten, men av
staten.
Det er dessverre
meget vanlig å overse det faktum at staten i
utgangspunktet ikke har penger. Alle de penger
staten deler ut er tatt fra andre mennesker ved
tvang. Med andre ord: det politikerne gjør når
de innfører positive rettigheter, er å tvinge
noen til å arbeide gratis til fordel for andre.
Jo, skatt er tvang. Riktignok er skatter vedtatt
av et flertall på demokratisk vis, men den som
ikke betaler sin skatt blir bøtelagt, og dersom
han ikke betaler bøtene, blir han kastet i
fengsel. Med andre ord: positive rettigheter
betyr at noen mennesker pålegges å arbeide
gratis for å tilfredsstille andres ønsker (om
arbeid, utdannelse, legebehandling, osv.). Men
dette kan ikke bety annet enn at for å få
gjennomført positive rettigheter, må man krenke
de virkelige rettighetene. Derfor er det direkte
galt å si at teorien om positive rettigheter er
en utvikling av den opprinnelig
rettighetsteorien, den er et brudd med den
opprinnelige rettighetsteorien, og det er derfor
det er korrekt å omtale de såkalte positive
rettigheter som kunstige rettigheter.
Hvordan vil et
samfunn bli dersom politikere fritt kan innføre
kunstige rettigheter, dvs. fritt kan krenke
individers virkelige rettigheter? I et slikt
samfunn vil politikerne, for å oppnå stemmer
ved valg, stadig love å innføre nye
rettighetsordninger, ordninger som reellt sett
ikke er annet enn utdeling av penger til
politikernes foretrukne pressgrupper (som f.eks.
hjemme-værende mødre, for å ta et dagsaktuelt
eksempel).
Hvordan kan noen
tro at et samfunn som har slike kunstige
rettigheter kan fungere i det lange løp? Hvordan
kan noen tro at et samfunn hvor arbeidsføre,
voksne mennesker nærmest har rett til, ikke bare
å søke etter lykken, men å oppnå lykken på
andres bekostning, hvordan kan noen tro at et
slikt samfunn kan være stabilt og harmonisk? Et
samfunn med kunstige rettigheter vil være et
samfunn hvor folk i stadig større grad
organiserer seg og krever mer på andres
bekostning. Dette er et samfunn hvor pressgrupper
"kriger" mot hverandre, hvor stadig
større beløp går gjennom det offentlige, hvor
skattenivået stadig stiger, hvor byråkratiet
stadig vokser og etterhvert lammer all produktiv
og verdiskapende virksomhet. Et slikt system,
dagens system, er et system hvor noen tvinges til
å fø på andre, og hvor politikerene stadig må
utvide slike ordninger for å få stemmer, et
slik system vil nødvendigvis ende i kaos og
lovløshet (slik vi dessverre ser stadig flere
tegn på omkring oss idag).
Et lovverks
egentlige oppgave er kun å presisere de
virkelige rettighetene i lovtekster som
domstolene så kan benytte i praktiske saker. Men
når politikerne stadig vedtar lover, eller mer
passsende: ulover, for å tilfredsstille sine
pressgrupper, må det ende med forferdelse.
Magnus Lagabøter hadde rett: "Med lov skal
landet bygges, ikke med ulov ødes".
Det eneste
siviliserte samfunnssystem er et system hvor alle
mellommenneskelige forhold er frivillige. I et
slikt system kan enhver leve slik han selv
ønsker sålenge han ikke krenker andres
virkelige rettigheter, og i et slikt system har
ingen rett til å leve på andres bekostning.
Dette er et fritt samfunn. Den som ønsker å
arbeide for frihet bør kjenne og forfekte
teorien om individers virkelige rettigheter. Skal
man oppnå et stabilt harmonisk og velstående
samfunn må individers virkelige rettigheter
respekteres. Samuel Pufendorf sa det slik:
""Mitt og ditt" er det som hindrer
krig", dvs. respekt for virkelige
rettigheter er det eneste som kan føre til fred
og harmoni.
Derfor, gjør
deg kjent med dine virkelige rettigheter!
© Vegard
Martinsen 1998
|